2007 ble et fredelig år for Zuki med lite dramatikk. Dette er kanskje Zukis beste sted på varme sommerdager: inni blomsterbedet i forhagen vår. Og dette er et av de fineste bildene vi har av henne. (Klikk på bildene for å få opp skikkelig store og fine bilder!
Det er nå fast innarbeidet at Zuki står opp når Far har kokt kaffe, så skal hun ha frokost og så skal vi gå tur i skogen. Rett som det er komme Far sent på jobben fordi det er så hyggelig med morgentur men det er det vi har fleksitid til. Her er et bilde fra en sommertur litt lenger ut på dagen; her er vi innerst i Nøklevann. Deilig å ha et ferskvann å drikke opp når en er tørst. Veldig mange av småturene våre går hit. 
Det har vært litt flere opphold sammen med nesten-kusine Sussi i år, en og to uker av gangen. Litt hos besteforeldrene, og litt har Sussi kommet til oss. Selv om Zuki synes Sussi er helt OK, er det Sussi som er aller gladest for det. Hennes flokk er mest komplett når Zuki er med. 
Sussi er litt av en fotballspiller, "Rinaldo" som Zukimor sier, men Sussi liker faktisk best å stå i mål.
Lyd- og masemessig er to schnauzere ca. 4 ganger så mye som én schnauzer. Den ene bjeffer på unger, den andre på fremmede, og begge bjeffer hvis den ene begynner. Og hver halvannen time skal det foregå noe, da har de sovet og skal leke, ha kos, ha mat eller tisse. Men det er det vi har schnauzere til: holde oss i ånde. Zuki er redd for tærne sine, så tidligere var veterinær og kloklipping skumle saker. Nå har det heldigvis endret seg, fordi vi har funnet en veterinær som har en kjempebra kosemetode. Og i stedet for å pile ut av behandlingsrommet etter endt klipping tøffer Zuki nå fornøyd rundt i krokene mens vi får sammendrag av almentilstand og gode råd ellers.
I vår ble det hugget og tynnet ut i Zukis skog, og her skuer skogens kongle ut over riket sitt. 
Et annet favorittsted for Zuki er dørtrammen, helst med et par solide pledd under seg. Her har hun fått farge som en soltørket tømmerkoie, men hun er ikke egentlig en treskalle. 
Et annet favorittsted vår og sommer er på den lille plenen sin foran hageporten. Helst med oss sittende på trammen med en kaffekopp og avis. Her er det våren, så hun har fått med seg favorittpleddet sitt for å holde varmen. Dette er livet! 
I 2007 har vår lille 7-åring blitt mer kosete enn før. Nå liker hun å sove midt i senga og helst lene seg tungt inn til den ene av oss. Hun snorker en del og kanskje litt mer enn før, men det er bare søvndyssende. Hun er vel ellers penere enn noen gang, som bildet viser. Alt i alt et rolig og harmonisk år for den lille vakthunden med den veldig høye stemmen.
