God Jul!

Vi ønsker dere, og ikke minst bordercollier, schnauzere og ikke å forglemme puddelen en riktig god jul og et godt nytt år!

Dette er årets julebilde av Zuki, "the gift that keeps on giving"...

(Klikk på bildene for stor versjon)

Mat og spisevaner: Det morsomme er det beste

Zukis vanlige fôr er Eukanuba Dermatosis. Annet fôr klær hun lett under potene av. Til forkost får hun halv rasjon tørrfor og halvparten Cæsar våtfor. Til middag på ettermiddagen, derimot, er det bare tørrfor. For at hun også skal ha det litt interessant, lager vi et par små matpakker i matpair av det, kaster den ene bortover gulvet og gjemmer den andre. Det engasjerer, for å si det mildt.

Til jul har hun fått et mathjul av tre som kan dreies på og gjemmes mat i. Det har hun prøvekjørt og det var supermoro, så heretter blir måltidene sannsynligvis enda mer interessante...

Som bildet viser er hun ofte sulten. Etter steriliseringen har nok jaktinstinkt og matlyst økt. Samtidig er hun mye mer kosete og nær enn før.

Julen 2006: Sussi på besøk

Julen 2006 er Sussi på besøk. Mange vil være enig i at to schnauzere er fireganger så mye som en schnauzer. Bjeffer ikke den ene så gjør den andre, for å si det sånn. Og med vaktinstinktet til dissse to blir det en del lyd.
Det mest komiske er når den ene bjeffer på noe den andre ikke skjønner, så mens Suzzi gjør av fullhals fordi hun tror det er barn i nærheten, går Zuki på halv lydstyrke med spørrende sympatibjeffing.
Fra tid til annen har de brytekamper som høres ut som slagsmål for uinnvidde, men som bare er superkos. Da pleier Sussi å hoppe på Zuki og deretter rulle seg rundt, så ligger hun på rygg og Zuki står over og de later som de skal bite hverandre noe fælt. De kan holde på ganske lenge og bytter innimellom på hvem som er underst.
Siden det ikke har blitt snø i skogen går begge løse på tur og har fabelaktige oppdagelsesreiser. I blant har Zuki fått for vane å stikke av, riktignok bare i fem minutter eller så av gangen, og så kommer hn stolt tilbake og har antakelig jaget en elg og funnet et ekorn. Oppe i et tre...
En morgen i November som Matfar gikk morgenturen, som har vært hans oppgave et års tid, så nærsynte Matfar noen skygger frampå skogsveien. Zuki derimot, så tydelig tre rådyr og satte av gprde som en rakett for å spise alle sammen. Det gikk dårlig siden de er ti ganger så raske som henne, og hun kom ut av skogen etter fem minutter igjen da også...

Høst 2006: Rolige dager med nyklipte klør

Kanskje det viktigste denne høsten etter hvert som operasjonssåret forsvant var at vi fant en ny og bedre veterinær. Siden Zuki er redd for tærne sine, får vi klørne klippet hos veterinær, med litt blandete erfaringer. Vi fikk varmt anbefalt en ny kvinnelig veterinær i Oslo, og hun fikk det kjempebra til. Vi bestilte time, og først kom assitenten ut og tok imot Zuki med godbit klar. Det er alltid et bra trekk. Så kom veterinæren med mer godbit og Zuki likte henne også. Så tok vi henne med inn på konsultasjonsrommet, og vi fikkbeskjed om å smile og le og gå ut av rommet. Så hørte vi masse godsnakking og rolig kloklipping, og etter overstått tåstussing var hun like fornøyd, tøffet rundt på kontoret og luktet i krokene og svingte innom veterinæren og oss og var trygg og god.
Riktignok var vekta igjen opp ei 8,2 - sannsynligvis litt resultat av steriliseringen - men veterinæren syntes hun var i super form og med fabelaktige tenner for alderen.

Bildet: Det blir mange turer rundt omkring i Østmarka og særlig langs Nøklevann. Når det er fint vær som her forsøker vi å ta litt bilder. Skulle bare mangle med en så pen modell!

Sommer 2006: narkose og sterilisering

I løpet av noen år har det blitt mer og mer vanlig at Zuki ble sint og frustrert når vi tok pauser under lange turer. Eller pauser ute i det hele tatt. Det virket som det kanskje var mat, kanskje ryggsekken eller ofte bare oss som virket provoserende og hun ble urolig og kranglete enten vi hadde pause i skogen, ved sjøen eller for den saks skyld en ettermiddag på cafe Utsikten. Samtidig virket det som om innbilte svangerskap ble stadig sterkere og varte lenger. Etter å ha snakket med veterinærer og lest på internett i et år og vel så det, ble det etter mye diskusjon fram og tilbake bestemt at hun skulle steriliseres. Det ble gjort i august på Oslo Dyreklinikk.
Verken matmor eller matfar var høye i hatten den dagen, men operasjonen gikk kjapt og greit, og rekonvalesensen over all forventning. Zuki tok medisinene sine inni ostebiter og det ble ingen infeksjon ller komplikasjoner av noe slag. Det så ikke ut som operasjonssåret hemmet henne i det hele tatt, og gudene skal vite at vi så etter. Men fordøyelse og bevegelser og alt annet funket som det skullee og etter kort tid var hun hel ved i buken også. Men hvit bodystocking måtte hun gå med noen uker. (Se bildet)
Det virker som steriliseringen har fungert fint og gjort henne roligere. Som ventet økte appetitten så vi passer dietten hennes og går lange turer så mye vi kan.

Våren 2006: langt ferieopphold med Sussi

Med nyreparert klo gikk turen i mai til feriekoloni hos Sussi i 4 uker mens matfar og matmor tilbrakte mai måned i Berlin. Det satte ikke minst Sussi pris på, hun er kjempelykkelig for å være sammen med Zuki som hun ser på som en søster tror vi.
Dermed ble det mye kos og leking og fri flukt i hagen på Heistad i Mai. Men det gjorde ikke noe å få igjen familien i juni!

Vinter 2005-2006: Vekt og snødybde øker proporsjonalt

Vinteren 2005 til 2006 var snødybden rekordstor og det ble vanskelig å gå lange turer. Det er ikke så enkelt å gå fritt i skogen når skulderhøyden er 30 cm eller så og snødybden er en meter.
Dermed ble det å gå langs gangvei og fortau, og turene ble ikke så lange som når bakken er snøfri.

I løpet av vinteren økte Zuki vekten fra vanligvis 7,6 kg til hele 8,2 kg. Prosentvis er det ganske friskt – nesten 8% vektøkning.
Ellers forløp vinteren uten større hendelser inntil april, da en uheldig snublings sendet oss til veterinæren med en skadet klo. Heldigvis gikk det bra og det ble bare en kort tid med bandasje på poten.